Alle som bodde i Norge under okkupasjonen måtte på en eller annen måte forholde seg til okkupasjonsstyret. Bare helt unntaksvis kan en tenke seg at null samarbeid var mulig. Men hvor gikk grensene for hva som var akseptabelt og ikke?

Byggebransjen befant seg i en kryssild mellom ulike gruppers interesser, behov, forventninger, press og krav. Firmaer som ikke ønsket å samarbeide med tyskerne overhodet, måtte legge ned. Rettsoppgjøret etter frigjøringen resulterte i en del dommer for økonomisk landssvik, men mange reagerte på det høye antallet frifinnelser og på at mange av de som faktisk ble dømt bare fikk en symbolsk straff.