Vennesla kino var i drift under hele krigen. I hvilken grad merket kinopublikummet i Vennesla at det var krig? Var forholdene i Vennesla preget av samarbeid eller motstand?
A Studer Tabell 4.2: Billettinntekter ved Vennesla kino i perioden januar 1940-mai 1945. Hva er hovedinntrykket?
B Hvilke tall skiller seg ut som enten svært høye eller svært lave?
C Lag spørsmål til materialet ditt. Hva har du lyst til å finne ut mer om? Du kan også formulere foreløpige forklaringer (hypoteser).
Fra Driftsregnskapet 1942-1950 er følgende sider skannet og tilgjengeliggjort:
D Bestem deg for hvilke av disse sidene du vil se på og i hvilken rekkefølge. Bruk gjerne støttearket nedenfor (fig. 1) som hjelp til å organisere arbeidet.
Figur 1. Støtteark med eksempel på bruk
Spørsmål |
Mulig forklaring |
Kilde |
Funn |
Konklusjon |
Evt. nytt spørsmål |
1. Hvorfor var det ingen spilleinntekter i februar 1943? |
a) Tyskerne overtok kinoen |
Driftsregnskap, Utleie (fol. 55) |
Ikke spesielt høy inntekt av utleie denne måneden |
Utleie var ikke grunnen til bortfallet av spilleinntekter |
Nektet de å betale for seg? |
|
b) Kinoen ble pusset opp |
|
|
|
|
E Hva fant du ut? Dersom det fortsatt er ting du ikke fikk svar på: Hvor tror du at du kan finne nye opplysninger (arkiver eller andre typer kilder)?
Bruk kilden Kassabok 1942-1954 (IKAVA, Vennesla kommune, Kommunal kino). Studer perioden september 1943-januar 1944.
A En voksenbillett kostet 1,30 kroner. Hvor mye kostet kinobilletten for soldatene?
B Hva slags filmer gikk de på?
C På hvilke forestillinger var andelen tyske soldater størst?
D Omtrent hvor mange soldater var det på det meste til stede på en enkelt forestilling?
Studer Tabell 4.1: Mest sette filmer m.v. ved Vennesla kino 1942-1945.
A X antall filmer ble i alt vist på Vennesla kino i perioden 1. januar 1942-31. mai 1945. Lag et kakediagram som viser andelen filmer som var:
B Hvorfor tror du det var så mange svenske filmer som ble vist under krigen?
C Hvor mange engelske og amerikanske filmer ble vist?
D Kolonnen til høyre i tabellen viser alle filmene som spilte inn over 1000 kroner. Blant disse 54 filmene fins utelukkende svenske, danske og norske filmer. Hva forteller det?
A Under krigen ble det i hovedsak vist svenske og tyske filmer. Etter krigen i hovedsak amerikanske. De første 10 kinosesongene etter krigen fikk publikummet i Vennesla kun oppleve åtte tyske filmer, den første i 1951. Er det grunn til å se krigsårene utelukkende som et brudd i kinohistorien, eller fins det elementer av kontinuitet her?
Bruk kilden Kassabok 1942-1954 for perioden august-desember 1945 (IKAVA, Vennesla kommune, Kommunal kino).
A Hva preger filmtilbudet?
B Hvilke behov fylte filmavisene?
C Beskriv utviklingen av interessen for filmavisene fra august til desember. Pek på mulige årsaker til tendensen.
A Den amerikanske filmen Sersjant York var den mest sette filmen i desember 1945. Hvor mange så den?
B Bruk filmdatabasen www.imdb.com til å finne ut hva filmen handler om og når den ble laget. (Tips: les "Plot synopsis").
C Ut fra det du nå vet: Var Sersjant York en propagandafilm? Begrunn svaret ditt.
Under krigen fikk kinoene stor betydning både for NS-myndighetene, Hjemmefronten og publikum. Noen steder hadde kinoene høye besøkstall under hele krigen, andre steder var det effektiv kinostreik. Men hva var det de besøkende fikk se på lerretet? Det er ikke vanskelig å forestille seg at kinoens magiske mørke for mange, og kanskje særlig for ungdommen, må ha vært en kjærkommen anledning til å kople av fra krigshverdagens bekymringer.
Under krigen holdt kinoen i Flekkefjord til i den lave bygningen (nr. 3) på høyre side, i Kirkegaten. Foto via Flekkefjord kommune.
Bruk alle tilgjengelige ressurser til å besvare spørsmålene nedenfor.
A Gi en definisjon av propaganda.
B Hvorfor var Josef Goebbels så opptatt av film?
C Hvorfor var NS-myndighetene opptatt av hva som ble vist på norske kinoer under krigen?
D Kan populære filmer i dag inneholde elementer av propaganda på samme måte?
A Hva menes med at Hjemmefrontens ledelse fra tid til annen sendte ut paroler?
B Under krigen ble Wehrmachtsforestillinger et begrep innen kinospråket. Forklar begrepet.
Bruk kilden På kinotoppen i Flekkefjord 1939-1944.
A Studer tabell 1. Hvordan påvirket krigsutbruddet hva folk fikk se og kinoens popularitet i Flekkefjord, ifølge denne kilden?
B Sammenlign tabell 1 og tabell 2. Pek på og forklar endring og kontinuitet med hensyn til besøkstall og filmtilbud.
Bruk kilden Billettsalg 1933-1942 (IKAVA, Flekkefjord by, Kommunal kino).
A Hvilken film var den mest populære i januar?
B Beskriv utviklingen av kinobesøket i februar.
C Pek på mulige årsaker til det som skjedde.
D Hva tror du er grunnen til at det ikke er skrevet i billettsalgboka mellom 19. mai og 15. november?
E Sammenlign besøkstallene etter 15. november med:
A Hva tror du var bakgrunnen for at hjemmefrontledelsen ville at folk skulle slutte å gå på kino under okkupasjonen?
B Les artikkelen "Film og kino" i Norsk krigsleksikon. Hva er ifølge denne artikkelen grunnen til at motstandsbevegelsen lanserte kinostreik våren 1941?
Kinostreiken ble omtalt i norske illegale aviser fra 1941. Blant annet i dette nummeret av avisa Fridom nr. 6/1941.
C Etter hvilke retningslinjer skulle streiken opprettholdes, ifølge denne kilden? Hvilke filmer var "frie" og hva slags filmer påkalte full boikott?
Bruk kilden Leserinnlegg i Flekkefjordposten 3.9.1943.
A Hvilke opplysninger gir leserinnlegget om kinostreiken i Flekkefjord? (Kilden brukt som beretning.)
B Hva er budskapet?
C Vurder denne kildens troverdighet.
D Fiktive leserinnlegg var en del av krigens propaganda. Hva taler for at dette leserinnlegget skulle være fiktivt?
Bruk kilden Kassabok billettsalg 1942-1944 (IKAVA, Flekkefjord by, Kommunal kino).
A Se på filmtitlene fra kinoprogrammet i november og desember 1942. Pek på typiske temaer og sjangre.
B Gi eksempler på temaer og sjangre som ikke er representert.
C Hva forteller filmprogrammet om virkeligheten utenfor kinosalen?
D I hvilken grad mener du det er mulig å slutte fra hvilke filmer som ble satt opp til samfunnsforholdene?
E Ta for deg filmprogrammet denne uka på stedet der du bor. Vurder hvorvidt dette filmtilbudet har noe tidstypisk ved seg. Korresponderer dagens filmtilbud på din lokale kino med samfunnsforholdene på samme måte som i Flekkefjord under krigen?
A Studer tabell 2 i kilden På kinotoppen i Flekkefjord 1939-1944 en gang til. Vil du si at kinostreiken i Flekkefjord hadde stor betydning i 1944?
A Hva tror du var de viktigste grunnene til at folk fulgte parolen om å boikotte kinoen i Flekkefjord?
B Diskuter mulige årsaker til at mange ungdommer allikevel fortsatte å gå på kino utover i 1941.
I kilden Forhandlingsprotokoll 1925-1947 (IKAVA, Flekkefjord by, Kommunal kino) finner du utdrag fra de første to møtene i kinostyret etter krigen.
A I pkt. 5 i referatet ser vi at kinostyret behandlet spørsmålet om å nekte bestemte personer adgang til kinoen. Hvilke personer gjaldt dette? Hvilke argumenter ble framført (pro et contra)?
B Syns du styret fattet en riktig beslutning?
C Kinostyret diskuterte samme sak på sitt neste møte åtte dager senere. Nå er styremedlemmene uenige i hva som bør gjøres videre. Pek på årsaker til denne uenigheten og forklar hva den gikk ut på.