Bakgrunnsopplysninger

Norges viktigste bidrag under den andre verdenskrig var det handelsflåten og sjømennene som stod for. Under krigen var det ingen landjord som forbant de tre store allierte; Sovjetunionen, Storbritannia og USA. Dermed måtte all transport av våpen, drivstoff, mat og alt annet utstyr som trengs i en krig fraktes på havet. Norge var verdens fjerde største skipsfartsnasjon på denne tiden, en stormakt på havet. Og da landet ble okkupert sju måneder etter krigsutbruddet i 1939, ble det uhyre viktig for de krigførende å sikre seg kontrollen over norske skip som befant seg på alle verdens hav.

 

Ikke minst takket være norske kapteiner som ikke lot seg lokke av nazistene til å seile hjem til et okkupert Norge, kom størsteparten av den norske handelsflåten under alliert kontroll. Ved at den norske eksil-regjeringen i London rekvirerte alle skip inn i ett felles statsrederi, Nortraship, kunne disse seile videre med norske flagg og tjene penger for den norske stat. Det styrket London-regjeringen politisk og økonomisk, og det sikret også effektive og livsviktige transportmidler for de allierte.

 

I krig er drivstoff helt avgjørende. Mange av Hitlers militærstrategiske valg under krigen handlet om tilgang til oljefelter i sør-øst. I Storbritannia var tilgangen på drivstoff tidlig i krigen til tider prekær. Norske redere hadde før krigen bygget opp verdens mest moderne tankskipsflåte, og tilgangen til disse skipene var avgjørende spesielt under “The Battle of Britain” høsten 1940, da Tysklands angrep på Storbritannia var på det mest intense. Halvparten av britenes drivstoff ble da transportert til øyriket av norske skip.

 

Betydningen av sjømennenes innsats kan på mange måter måles etter hvor mye den tyske militærmakten satte inn på å stoppe denne transporten. Mest fryktet var de hundrevis av ubåter som ble sendt ut på havene enten i flokker eller alene. Det ble også satt inn bombefly, miner ble lagt ut og krigsskip ble sendt ut på verdenshavene for å kapre eller senke alliert skipstrafikk. Dette fikk dødelige konsekvenser for sjøfolkene. Norske handelsskip var langt fra alene om de farefulle oppgavene, og rundt 60.000 allierte sjøfolk omkom. Av disse var 4134 norske, inkludert marine og hjemmeseilere.

 

Bak tallet 4134 døde skjuler det seg mye lidelse. Et dødsfall rammet også de som ble igjen. Kvinner mistet en ektemann og barn mistet en far. Og konsekvensene av å bli enke eller farløs i et okkupert og senere fritt Norge, betød ofte en hard tilværelse med trange kår. For de som overlevde krigsseilasene kostet også innsatsen mye. Opplevelsene under krigen var ikke noe man bare kunne legge fra seg da freden kom.

 

 


Trinn 1: Krigsseiler under andre verdenskrig - i døden for andre

Introduksjon: Historien om HMS Jervis Bay er en av de mest berømte og dramatiske episodene som skjedde på havet under andre verdenskrig. I november 1940 var det bevæpnede britiske handelsskipet eneste militære eskorte for en konvoi med 37 lasteskip over Atlanterhavet. Plutselig dukket den fryktede tyske krysseren Admiral Scheer opp. For å redde de andre skipene i konvoien, ofret Jervis Bay seg ved å seile rett mot den tyske krysseren. Det britiske skipet ble senket, men samtidig ga dette de andre skipene en mulighet til å redde seg unna. Og “kun” 5 andre skip ble senket av Admiral Scheer. Det kunne gått så mye verre.

 

 

Om kilden: Dokumentet er utarbeidet av Olav Aune. Han er norsk og seilte i den norske handelsflåten under andre verdenskrig, blant annet på S.S. Cetus. I dag er han bosatt i USA. Olav Aune overleverte dette dokumentet til Stiftelsen Arkivet i forbindelse med dåpen av D/S Hestmanden og møte med kong Harald i november 2011.

 

Aktuelle webressurser:

 

Spørsmål
  1. Hva betydde det å seile i en konvoi under andre verdenskrig? Hvorfor seilte norske og andre allierte skip sammen? Og hvorfor gikk tyske skip, fly og ubåter til angrep på sivile handelsskip?
  2. Bruk nettressursene for å lese mer om historien om Jervis Bay. Se så på kilden hvor en norsk sjømann som øyenvitne rapporterer om hendelsen. Hvorfor er det så viktig for den norske sjømannen som var om bord på skipet S.S. Cetus å fortelle om denne hendelsen?
  3. Diskuter hva som kan få noen mennesker til å ofre sine egne liv for andre.

Trinn 2: Hjemmeseilere – bare?

Introduksjon: Det var mange norske sjøfolk som også seilte på skip langs norskekysten under krigen og mellom Norge og Tyskland. Disse sjømennene omtales gjerne som “hjemmeseilere”.

 

Kilder:

 

Om kildene: Dette er privat arkivmateriale, og både brevet og artikkelen er skrevet av Michael Kobro fra Lillesand som var skipsfører på Hurtigruta under krigen.

 

Spørsmål:
  1. Begge dokumentene omtaler et besøk på skipet av Tysklands øverste leder i Norge under okkupasjonen, rikskommissær Josef Terboven. Sammenlikn hvordan skipsbesøket med Terboven beskrives i de to kildene og diskuter årsaker til eventuelle forskjeller i framstillingene. (Se side 2 om Terbovens besøk i brevet. Synes du håndskriften i originalbrevet er vanskelig å lese, kan du se en avskrift her.)
  2. Les i avisartikkel-kilden om da D/S «Nordstjernen» ble utsatt for ubåtangrep. Hvem tror du stod bak angrepet? Begrunn svaret. Hvorfor understreker Kobro at det aldri er bevist at det var engelske ubåter som stod bak?
  3. Hjemmeseilerne sørget for livsviktig transport og forsyninger rundt i Norges land under okkupasjonen. Men dette var risikabelt, og i løpet av krigen omkom flere enn 600 norske hjemmeseilere. Likevel sa nylig en av de gjenlevende da han ble spurt hva han gjorde under krigen: «Jeg var bare hjemmeseiler.» Prøv å forklare hva som kan være bakgrunnen for sitatet.

Trinn 3: Etter freden – stor betydning, men liten anerkjennelse

Introduksjon: Da sjømennene gradvis kom hjem etter krigen, møtte de et samfunn som ikke forstod hva de hadde vært gjennom og som i liten grad anerkjente deres krigsinnsats. Fortsatt er det mange i Norge som ikke kjenner til hvor viktig den norske handelsflåten var under andre verdenskrig.

 

 

Om kilden: Notatet er en del av arkivet etter Martin Lerviks arbeid i Nortraship-utvalget, som er innlevert til Stiftelsen Arkivet. Notatet (kilden) er utarbeidet av admiral Horve i forbindelse med spørsmålet om krigsseilerne skulle få utbetalt pengene fra Nortraships såkalte «hemmelige fond».

 

Spørsmål:
  1. Se på kilden. På side 7 og 8 er det gjengitt en rekke sitater som skal vise hvor viktig de norske krigsseilernes innsats var. Hva mener du er det beste sitatet for å vise de norske krigsseilernes betydning under andre verdenskrig? Begrunn svaret ditt.
  2. Hva kan være årsakene til at så få kjente til betydningen av krigsseilernes innsats i Norge etter krigen?
  3. Undersøk din egen lærebok og gi en vurdering av hvordan krigsseilernes historie formidles her.

Trinn 4 (avansert): Kampen om pengene

Introduksjon: Både under første og andre verdenskrig fraktet norske skip viktige varer til Storbritannia. Og fra overskuddet fra disse seilasene ble det etter begge krigene opprettet egne fond som sjømennene var ment å dra nytte av. Bruken av pengene i disse fondene skapte vonde følelser og sterk debatt. Først i 1972 ble det etter anbefaling fra Nortraship-utvalget satt et punktum for denne striden, da krigsseilere endelig fikk utbetalt et engangsbeløp for krigsseilasene de hadde deltatt i under andre verdenskrig.

 

Kilder:

 

Om kildene: Begge dokumentene er fra arkivet etter Martin Lerviks arbeid i Nortraship-utvalget, som er innlevert til Stiftelsen Arkivet.

 

Spørsmål:
  1. Les kilde nr. 1. Brevskriveren henviser til to fond etter to verdenskriger; Kullfondet/Kølfondet og Nortraships hemmelige fond. Bruk blant annet kilde nr. 2 til å finne mer utom disse fondene, sammenlikn fondene og skisser hva som skjedde med pengene og hvordan de ble brukt. Hva er likt og hva er ulikt?
  2. I kilde nr. 1 hevdes det at det var en regelrett nedvurdering av menneskeverdet til krigsseilerne at pengene i Nortraships “hemmelige fond” etter krigen ble brukt til opprettelsen av et sjømannsfond. Hva tror du kan være årsaker til at Nortraship-fondet ikke ble utbetalt direkte til alle sjøfolkene da krigen tok slutt?
  3. Foreta et enkelt nettsøk og finn eksempler på hvordan Nortraships “hemmelige fond” fortsatt brukes i debatten om hvordan krigsseilerne er blitt behandlet etter krigen. (Søketips: legg gjerne til “skandale” eller “ran” i søkefeltet.)