Artikkelindeks

Det har aldri bodd mange jøder på Agder. I folketellingen i 1900 var det ingen. I 1910 bare et par. I mellomkrigstida flyktet mange tyskere fra Nazi-Tyskland, også jøder. Noen av dem kom til Norge. I 1940 bodde det drøyt to tusen jøder i Norge. Fra 1940 til 1945 oppholdt det seg til sammen rundt 20 jøder i Agder-fylkene. I tillegg var tre jødiske familier fra Rogaland involvert i forretningsdrift i Kristiansand. Elleve jødiske personer med tilknytning til Agder ble arrestert, deportert og drept under andre verdenskrig. Men alle de som hadde fast bopel i landsdelen, overlevde. Nedenfor skal vi undersøke hvordan og hvorfor. Og hva skjedde forresten med de to forretningene i Kristiansand?

 


 

Bakgrunnsopplysninger

De to tekstene nedenfor er utdrag fra boka Jakten etter jødene på Agder: fortellinger om det sørlandske holocaust, som ble utgitt av Stiftelsen Arkivet i 2010.

 

Tekst 1: Merkingen av jødiske forretninger

Merking av jødiske forretninger var også noe som skjedde tidlig under den tyske okkupasjonen. Men dette var ikke noe sentralt pålegg, og kom som resultat av lokale tyske kommandørers behov for å understreke at den tyske anti-semittiske politikken nå var innført i Norge. Det var "enkeltaksjoner". Aksjonen i Kristiansand er på sitt vis den mest interessante av disse aksjonene. Det var i Kristiansand at pålegget ble opprettholdt lengst. Aksjonen i Østfold er imidlertid den mest kjente. Som okkupasjonsstyrke i Østfold ble landsatt 6. SS-Totenkopf-regiment, rekruttert hovedsakelig blant konsentrasjonsleirvakter og SA-folk i Tyskland. Regimentet var ledet av Obersturmbannführer Goecke. Hen beordret temmelig raskt skilt merket "Jüdisches Unternehmen" på tysk og "Jødisk forretning" på norsk satt opp i Østlandsbyene Halden, Fredrikstad, Sarpsborg og Moss. Plakatene ble satt opp 17. mai 1940, sannsynligvis kun en ubetenksomhet fra Goeckes side. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Befolkningen i byene var sjokkerte og oppbrakt over hendelsen. Etter intervensjon til Falkenhorst, øverstkommanderende for Wehrmacht i Norge, og til den nyoppnevnte Reichskommissar Josef Terboven, ble skiltene beordret fjernet allerede 31. mai 1940 "av prestisjegrunner". Fra det tyske sikkerhetspolitiet i Oslo ble det opplyst at "generelle tiltak for å merke jødiske forretninger ikke er planlagt i uoverskuelig framtid". Oppsetting av spesielle kjennetegn på jødiske forretninger i Norge forekom flere steder i landet. Selv om skiltene ble fjernet i Østfold, skjedde ikke det samme andre steder samtidig. Ordren om å sette dem opp kom ikke fra sentralt hold, men fra lokale tyske okkupasjonsorganer.

(Fra “Etterord” av Bjarte Bruland.)

 

Tekst 2: Aksjonen mot de norske jødene høsten 1942

Jødeaksjonen høsten 1942 Om formiddagen 25. oktober 1942 fikk politikamrene i Norge ordre fra statspolitisjef Karl Marthinsen om at alle mannlige jøder over 15 år, med legitimasjonskort stemplet med ”J”, skulle arresteres og transporteres til Oslo. Arrestasjonene ble gjennomført 26. oktober. Det var hovedsakelig norske politifolk som foretok arrestasjonene. Mange mannlige jøder kom først til NS-myndighetenes fengsel Bredtveit i Oslo og deretter til deres nyopprettede interneringsleir Berg ved Tønsberg. Noen var også innom Grini, som var okkupasjonsmaktens fangeleir. På alle de tre stedene var det jøder fra Agder. Den største deportasjonen ut av landet skjedde 26. november 1942 og omfattet kvinner og barn. De ble stort sett arrestert 25.-26. november og samlet på havna i Oslo. Dit ble også mannlige jøder fra Berg fraktet. Det var bare nordmenn som deltok i denne arrestasjonen også. Om ettermiddagen 26. november la Donau ut fra Oslo med mer enn 500 jøder på vei mot gasskamrene. Noen av fangene om bord hadde oppholdt seg på Agder under krigen. I forbindelse med at jødene i Norge ble arrestert høsten 1942 vedtok Quisling-regjeringen 26. oktober en ”lov om inndragning av formuer som tilhører jøder”. I § 1 heter det at ”Formue av enhver art som tilhører jøde som er norsk statsborger… inndras til fordel for statskassen”.

(Fra “Hvem var jødene?” av Roger Tronstad.)

 


 

Trinn 1 

Merking av forretninger

Feins Magasin i Dronningens gate 56 i Kristiansand ble merket som "jødeforretning" i 1940. Dette motivet fins dokumentert i minst tre ulike samtidige fotografier. Bruk Tre fotografier av Feins Magasin som kilde til å svare på spørsmålene nedenfor.

A Beskriv likheter og forskjeller i hva fotografiene inneholder.

B Hva kan disse tre bildene brukes til å si noe om? Hva er det de "forteller"?

C Hvorfor tror du bildene ble tatt, og av hvem? Begrunn svarene.

 

Les Tekst 1: ”Merkingen av jødiske forretninger” ovenfor (side 2 - Bakgrunnsopplysninger).

D Hva er, ifølge denne teksten, grunnen til at jødiske forretninger ble merket våren 1940?

 

Inndragning av radioapparater

Bruk kilden NOU 1997:22, Inndragning av jødisk eiendom i Norge under 2. verdenskrig.

A Når skulle jødenes radioapparater inndras?

B Hvem ga ordren?

C Hvem skulle utføre oppgaven?

D Sier kilden noe om hvorfor jødenes radioapparater skulle beslaglegges?

E Hvor lenge fikk andre nordmenn beholde sine?

 

Se på bildet “Innlevering av radioer i Kristiansand (1941)”.

F Beskriv det du ser. Hva gir bildet av informasjon?

G Norge var ved siden av Nederland det eneste tyskokkuperte landet hvor innbyggerne ble tvunget til å levere inn radioapparatene sine. Hva tror du var grunnen til dette?

 

Hvem var jødene?

A Bruk det interaktive kartet Jøder i Agder som fins på Stiftelsen Arkivets nettside. Beskriv det du ser. Hvor mange jøder bodde det i Agder-fylkene? Bodde de spredt eller samlet? Gjaldt det familier eller enkeltpersoner?

B Still fem spørsmål til kartet.

 


 

Trinn 2 

Viktor Fischer på Mosby

Studer kilden Spørreskjema for jøder i Norge (SAK, Kristiansand politikammer, Fremmedsaker, eske 1118).

A Lag en tekst på rundt en halv side, der du skriver ned alt du vet om Viktor Fischer.

B Viktor Fischer ble ikke deportert. Pek på momenter som kan ha hatt betydning.

 

Henrick Cheim Kolnitzanski på Møvik

Bruk kilden Etterlysning i Polititidende 2.6.1942.

A Hvorfor ble Kolnitzanski etterlyst?

B Hva kan ha vært grunnen til at han ikke meldte seg hos politiet?

  

Paul Schles i Lillesand

Bruk kilden Pågripelse i Lillesand 26.10.1942 (SAK, Lillesand politistasjon, Varetektsfanger Lillesand hjelpefengsel 1894-1951, Ha-0001).

A Beskriv hva slags opplysninger som gis i de tre kolonnene.

B Hva tror du spørsmålstegnet i kolonnen til høyre skyldes?

 

”Jødeaksjonen”

Det interaktive kartet Jøder i Agder gir informasjon om skjebnen til de personene av jødisk opphav som oppholdt seg på Agder under annen verdenskrig. Sammenlign denne lokale informasjonen med det som gis av opplysninger om nasjonale trekk i bakgrunnteksten ”Aksjonen mot de norske jødene høsten 1942”, som du finner ovenfor (side 2 - Bakgrunnopplysninger).

A På hvilke områder bryter eksemplene fra Agder hovedmønsteret?

B Hva forteller dette deg?

 


 

Trinn 3

Et holocaust?

Er det rimelig å snakke om et holocaust på Agder? Begrunn svaret.

 

Bruk av historie

A I arbeidet med å avdekke historien om hva som skjedde med de norske jødene i Agder-fylkene under 2. verdenskrig, støter forskeren på navn på de historiske aktørene. Når historien skal formidles må det gjøres valg. Hvilke navn skal offentliggjøres, og hvilke betegnelser bør en bruke til å beskrive ulike roller og relasjoner? Ta stilling til om du syns det er riktig eller galt å trykke fullt navn på personer som:

  • beviselig/sannsynligvis deltok i arrestasjonen av norske jøder
  • deltok i inndragningen av jødisk eiendom
  • innehadde offentlige stillinger og verv (lensmenn, ordførere osv.)
  • ble torturert
  • døde (som følge av krigen)
  • hadde antisemittiske holdninger
  • hjalp den tyske okkupasjonsmakten
  • var medlem av Nasjonal Samling
  • hjalp jødene
  • var medlem av NS og hjalp jøder med å unnslippe arrestasjon

B Vurder hvor verdiladde disse betegnelsene er (minusord, nøytralt eller plussord), og diskuter eventuelle avløserord:

  • overgriper/gjerningsperson
  • offer
  • jakt/forfølgelse
  • likvidator/bobestyrer av jødebo
  • NS-lensmann
  • motstandsmann
  • frihetskjemper
  • jødeforretning
  • antisemitt/jødehater
  • holocaust/Holocaust